Da Europautredningen kom til Brussel

Det forskningsbaserte bredt sammensatte utvalget for utredning av Norges avtaler med EU (Europautredningen) ble i 2010 nedsatt for å foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder. Arbeidet skulle inkludere en gjennomgang av erfaringene med Schengen-avtalen og øvrige samarbeidsordninger med EU.

Her finnes hele rapporten til Europautredningen Utenfor og innenfor: Norges avtaler med EU og mer informasjon om utvalget og utredningsprosessen. Les også pressemeldingen fra Utenriksdepartementet.

På seminaret i Brussel den 19. januar orienterte utvalgsleder Fredrik Sejersted og sekretariatsleder Ulf Sverdrup det norske miljøet i Brussel om utvalgets arbeid og sluttresultatet slik det foreligger. Hovedkonklusjoner fra utredningen er bl.a. at:

• Norge er ikke (lenger) noe annerledesland - men har derimot mye til felles med EU-landene
• Den tydeligste forskjellen mellom Norge og EU-landene i perioden 1992-2012 er Norges langt høyere BNP sammenliknet med EU-gjennomsnittet
• EØS-avtalen har vært positiv for norsk økonomi
• Norge er i realiteten "¾ med i EU"
• EU-medlemskap er kontroversielt, men ikke EU-tilpasning
• Det er problematisk at kunnskapsnivået om EU og EØS er svært lavt i Norge - bl.a. glimrer emnene med sitt fravær i de fleste relevante lærebøker for grunnskolen.
• EØS-avtalen har god demokratisk forankring, men demokratiet / offentligheten fungerer ikke
• EFTA og ESA gjør mye viktig arbeid, og fungerer bra

Neste skritt blir en Stortingsmelding fra Utenriksdepartementet som skal legges frem i løpet av 2012.

Etter presentasjonen ble det åpnet det for spørsmål og kommentarer fra publikum. Bl.a. tok Brussel-publikumet opp følgende momenter:

• Det at Norge står utenfor EU skyldes ikke bare økonomi, men også selvstendighetstrang
• I hvilken grad har kunnskapstilfanget fra utredningsprosessen blitt silt?Hva skjer om Norge går ut av EØS?
• Har EØS forringet norsk lov- og regelverk?
• Hvordan kan den forvaltningsmessige siden ved norsk Europapolitikk styrkes?

Til ovennevnte svarte Sejersted og Sverdrup at:

• Økonomiske forhold er svært viktige for norsk posisjon til EU-medlemskap
• Alle stemmer har fått komme til og alle spørsmål som har blitt reist er forsøkt besvart
• Det finnes ikke noe forskningsbasert svar på hva som vil skje hvis Norge går ut av EØS
• Det kan ikke sies at norsk lov- og regelverk har ikke blitt forringet pga. EØS
• Man kan bl.a. styrke Europaavdelingen i UD, og/eller opprette et eget Europa-kabinett under SMK for å styrke norsk forvaltning av Europapolitikken.

Europautredningen omtaler viktige påvirknings- og prosjektmuligheter for norske fylker og kommuner gjennom EØS-samarbeidet, bl.a. følgende momenter:

• Kompetanse og kunnskap om EØS-samarbeidet er avgjørende for å kunne påvirke
• Regionskontorer i Brussel gir avkastning i et langsiktig perspektiv - kompetanse og nettverk må bygges over tid for å oppnå innflytelse
• Regioners deltakelse i relevante og viktige EU-programmer som Interreg og rammeprogrammet for forskning og Innovasjon krever strategisk tankegang og samarbeid mellom regionale forskningsinstitusjoner og næringsliv
• EØS-midlene og de norske midlene er viktige samarbeidsinstrumenter som gir mulighet for innpass i bilateralt samarbeid med mottakerlandene for lokale norske myndigheter.

Den 9. februar finner neste Europapolitisk forum sted. Da skal Europautredningen diskuteres, inkludert ovennevnte punkter. Agder vil være representert ved fylkesvaraordfører Thore Westermoen.